Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Betydningen av flaks

Myten om at de smarteste får lønn som fortjent gjør at vi har lettere for å akseptere ulikhet.

GlISEFLAKS: Selv om Bill Gates har vært både dyktig og hardtarbeidende, var det tilfeldigheter som gjorde ham til verdens rikeste mann, skriver Bjørn Vassnes. Her er Gates og Steve Jobs på konferanse i California i 2007. Foto: Jo Ito, Flickr

Lederlønningene bykser stadig oppover. Dette rettferdiggjøres gjerne med at lederne har gjort seg fortjent til lønna. Mange får også ekstra bonuser når resultatet er bra – men merkelig nok ikke negativ bonus når resultatet er dårlig. Det tas for gitt at når bedriften går bra, så må det være lederens fortjeneste. Det mest påfallende eksemplet er kanskje fotballtrenere, som går fra å være genier til fiaskoer på noen få uker.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

I god tro

Sionismer

Skillene mellom religiøs og politisk sionisme er i ferd med å viskes ut.

Lars Gule og Høgskolen i Oslo

Religiøst mål: Settlerbevegelsen ønsker å besette stadig flere strategiske punkter på Vestbredden, skriver Lars Gule. En palestinsk gutt kikker ut av en dør i Hebron. Foto: Gali Tibbon, AFP

Sionisme er en «betegnelse på det jødiske folks ønske og håp om å vende tilbake til Jerusalem og landet Israel (Eretz Israel eller Sion). Ideen har røtter tilbake til det babylonske eksil (586–538 før vår tidsregning) og kommer til uttrykk hos profetene i Den hebraiske bibel, i messianske forestillinger, i den jødiske liturgien og i folkloristiske tradisjoner.» Heter det i Store norske leksikon. Dette høres tilforlatelig ut, men knytter sionisme og jødedom/jødiskhet uløselig sammen på en måte som synes å stride mot den moderne, politiske sionismen.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Fokus

Nedarvet klokskap

Følelser har og bør ha en viktig plass i kommunereformdebatten.

Maria Almli og Høgskulen for landbruk

En gjenganger i kommunereformdebatten har vært delingen mellom fakta og følelser. Fakta presenteres som det objektive, rasjonelle grunnlaget innbyggerne bør diskutere og avgjøre på bakgrunn av, mens følelser dysses ned som et forstyrrende element i debatten. Følelser fremstilles som uraffinert og utemmet. I alle fall bør de svelges når de «virkelige» og viktige sakene skal diskuteres, som politikk, kommunegrenser og lokaldemokrati.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn