En gjenganger i kommunereformdebatten har vært delingen mellom fakta og følelser. Fakta presenteres som det objektive, rasjonelle grunnlaget innbyggerne bør diskutere og avgjøre på bakgrunn av, mens følelser dysses ned som et forstyrrende element i debatten. Følelser fremstilles som uraffinert og utemmet. I alle fall bør de svelges når de «virkelige» og viktige sakene skal diskuteres, som politikk, kommunegrenser og lokaldemokrati.