Hvor skal vi gjøre av sinnet?
Populistene kan ikke få monopol på folks frustrasjon. Sinnet hører hjemme også i sosialdemokratisk politikk, skriver Jonas Bals.
Ingen populisme, være seg om det er høyre- eller venstrevarianten, kan klare seg uten sinne. Men hvilken rolle spiller sinne i politikken – og bør det overhodet spille noen rolle? For meg har sinne vært drivstoffet helt siden jeg ble politisk aktiv i 11–12-årsalderen. Det begynte med et sinne mot apartheidregimet i Sør-Afrika, men rettet seg etter hvert også mot hjemlige rasismevarianter, som det fremvoksende nynazistmiljøet i 1990-årenes Oslo.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn