Ingen populisme, være seg om det er høyre- eller venstrevarianten, kan klare seg uten sinne. Men hvilken rolle spiller sinne i politikken – og bør det overhodet spille noen rolle? For meg har sinne vært drivstoffet helt siden jeg ble politisk aktiv i 11–12-årsalderen. Det begynte med et sinne mot apartheidregimet i Sør-Afrika, men rettet seg etter hvert også mot hjemlige rasismevarianter, som det fremvoksende nynazistmiljøet i 1990-årenes Oslo.