I dag fylles Oslo av homofile og heterofile, sosialister og feminister, høyrefolk og liberalere, sosialdemokrater og fagforeningsfolk. Kanskje til og med en utskremt biskop eller imam vil være mulig å få øye på i Oslos gater, i likhet med lederen for Kristelig Folkeparti. For ti år siden ville jeg tenkt at en slik oppslutning som vi forhåpentligvis vil se i dag var et godt bilde på situasjonen. Dessverre er det motsatt. Den relativt høye oppslutningen homokampen har i de fleste samfunnslag i Norge fremstår i stadig større grad som en parentes i en global kontekst.