Bjørn Vassnes (18. juni) avfeier min etterlysning (14. juni) av belegg for påstanden hans (9. juni) om at postmodernismen har ført til at deler av norsk forskning har «mistet kontakten med kunnskapsutviklingen». Det jeg ville ha, var en ordentlig definisjon av postmodernismen, en påvisning av at den virkelig har preget norsk samfunnsvitenskap og humaniora, og et ordentlig, faktisk grunnlag for Vassnes’ tese om at postmodernismen har hatt større betydning i Norge enn i utlandet.
Forsvarets langtidsplan er basert på apokalyptiske scenarioer om storkrig med Russland. Er det så lurt?
Langtidsplan for kald krig
Langtidsplanen for Forsvaret er klar. Norge ruster opp. «Russlands økte militære evne og maktbruk utgjør den mest sentrale endringen i Norges sikkerhetspolitiske situasjon», heter det i meldingen som regjeringen la frem på fredag. Bakteppet er apokalyptisk. I tilfelle konflikt med Nato, kan Russland ønske å ta kontroll med deler av norsk territorium for å beskytte sin kjernefysiske gjengjeldelseskapasitet. Det er fra Norge at store deler av Natos etterretningsvirksomhet mot Russland drives. Forsvarsfolk, politikere og den sikkerhetspolitiske ekspertisen snakker om et forsvar som skal kunne holde ut inntil forsterkninger fra Nato er på plass. De forestiller seg at norske fly, fartøy, stridsvogner og infanterister kjemper til døden i Nord-Norge mot russiske konvensjonelle styrker, som finnes i overlegent antall på Kola.