I 1956, da den engelske mezzosopranen Janet Baker (1933-) studerte i Salzburg, plukket hun opp partituret til Mahlers sangsyklus «Kindertotenlieder» og lærte verket umiddelbart. Hun tenkte: «This is my music.» Og sånn ble det. Baker ble en av 1900-talets store Mahlersangere, akkurat som alten Kathleen Ferrier – som hun ble regnet som arvtaker etter. I en karriere som utspant seg fra slutten av femtitallet og fram til slutten av åttitallet, gjorde hun selvsagt langt mer enn å synge Mahler. Som operasanger var hun involvert i barokkoperaer av Händel, Cavalli og Monteverdi. Hun sang Dido både i Berlioz’ «Trojanerne» og naturlig nok i Purcells «Dido and Aeneas».