I årtier har statlig politikk bidratt til å avpolitisere kommunepolitikere og redusere dem til utførere av statlige vedtak om velferd og administrasjon av nedskjæringer, og til å begrense kommunepolitisk handlingsrom. 90-tallets markedstenkning har gitt føringer for reformer som har gjort det stadig mindre attraktivt å være lokalpolitiker. Reformene har gått hånd i hånd med markedsrettingen av offentlige tjenester, EØS-regler for offentlige anskaffelser, og svekking av arbeidstakeres medbestemmelse og rettigheter.