Foreldre har en tendens til å overdrive sin egen innflytelse på barna. Det kommer særlig til syne når andre ser på.

Nei, du kan ikke få bolle nå, sier pappaen i butikken. Det er snart middagstid, butikken er full av folk med lavt blodsukker, og køen ved kassa er lang. Ungen er sliten og lei, hun også. Og hun har lyst på bolle, men pappa sier nei. Vi som diskré følger utviklingen, vet at nå er det ett av to: Pappa holder på sitt, og ungen begynner å skrike, eller han gir seg og lar henne spise bolle rett før middag. Den tredje muligheten, at hun godvillig gir opp bollen, er ikke særlig sannsynlig. Slik går det bare i bøker om riktig barneoppdragelse.