Året er 1959. Det er drøyt ti år siden staten Israel ble opprettet, og Jerusalem er delt mellom Israel og Jordan. Den 25 år gamle sosialisten Shmuel Ash har gått på en smell, flykter fra sitt gamle liv og tar arbeid som pleier og samtalepartner for den gamle kroken Gershom Wald, som bor i enden av et smug. Her møter han Atalja Abrabanel, som han kan kaste alt sitt hjelpeløse begjær mot. De tres lange samtaler utgjør store parter av Amos Oz’ nye roman. Det er en bok som dessuten går i dialog med bibelske tekster og historiens resepsjon av disse, spesielt forholdet mellom Jesus og Judas. Shmuel mener Judas er misforstått: Egentlig var han Jesu mest trofaste disippel, han som satte i stand korsfestelsen og hjalp Jesus å frelse menneskeheten. Slik slutter Shmuel seg til innholdet i Judasevangeliet, som ble funnet i 1978 og ikke offentliggjort før på 2000-tallet.