Hvor er livet i musikken, eller hvor er musikken i livet? Eller hva gjør den senromantiske musikken med oss? Richard Strauss, som satt der og komponerte på tonalitetens alter, tok i bruk et tonespråk som var på bristepunktet. Han skrev innenfor en musikalsk ramme som fremdeles var tonal. En ramme som han ikke prøvde å sprenge, men som han brukte manipulatorisk.