Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Farlig godt: Den nordiske suksesskrimmen sniker seg inn i poesien. Diktenes hemmelighet

Gerður Kristný

Inspirert: Rockepoet Patti Smith stenger seg gjerne inne på hotellrommet for å se krim. © Foto: FRANCOIS GUILLOT, AFP/Scanpix

Et av de største paradoksene i samtidskulturen er at verdens mest fredelige nasjoner skal ha gjort forbrytelser til en hovedeksportvare på den kulturelle arena. Etter at nordiske krimromaner hadde vekket verdensbefolkningens interesse og vunnet deres hjerter, lå veien åpen for nordiske krimserier. Der er de alkoholiserte og fraskilte mannlige politietterforskerne blitt avløst av morske og koftekledde kvinnelige politietterforskere som sliter sosialt. Med uttrykksløse miner kjører de rundt i skandinaviske storbyer på nattestid, gransker skoavtrykk og rapporter når de ikke lytter til en rettsmedisiner som lirer av seg beskrivelser av tortur av fullstendig uskyldige dansker og svensker.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Kommentar

Kulturkampen

Diskusjonen om Edouard Louis’ klassereise handler også om kollektiv makt og avmakt.

Karin Haugen

Finnes det fortsatt kamp i arbeiderlitteraturen? Eller har den måttet vike for elendighetsbeskrivelser? Her i avisa reiste Lars Ove Seljestad i 2013 spørsmålet om arbeiderbevegelsens forsvinning fra arbeiderlitteraturen. På det tidspunktet var jeg dypt inne i John Dos Passos’ både formmessig og politisk radikale USA-trilogi fra 1930-tallet, og kjente at Seljestad var inne på noe: Boka føltes radikalt annerledes enn mye av samtidslitteraturen, med streik, organisering og kamper i ett bankende kjør. Den kampen som Dos Passos skildret, er et annet prosjekt enn den flukten som ofte skildres i klassereisene. Som det heter i et slagord: I want to rise with my class, not above my class.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Å bli sett pris på

Fellesskap: Eldrid Lunden vart nyleg tildelt St. Olavs Orden. Bokmagasinet trykker hennar refleksjoner om seremoniar, symbol og makt.

Eldrid Lunden

Dette er ein merkedag, og ikkje berre for meg. Det ligg vel i sakas natur at dei færraste av oss har erfaring frå markeringar som denne, og det får meg til å hugse noe Åge Aleksandersen fortalde i eit tv-program for noen år tilbake. Han kom mellom anna inn på korleis han i si tid hadde reagert på meldinga om tildeling av St. Olavs Orden. Han hadde ikkje berre blitt overraska, han hadde blitt så usikker at han oppsøkte sin gamle venn Håkon Bleken for å spørje han til råds. For riddar? Han? Var det ein spøk? Håkon Bleken høyrde på han ei stund, og så kom det: – Du må ikkje ta det personleg! Og då, smilte Aleksandersen: Viss det var slik å forstå at utnemninga ikkje var personleg, så var det greitt.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn