Redaktørene av Ny jord imøtekommer 23. april min kritikk av det danske tidsskriftet. Som det fremgår i anmeldelsen min, leser jeg mange av bidragene med stor begeistring. Men redaktørene er forhåpentligvis selv klar over at tidsskriftet har svært stor tematisk spredning, selv om hovedmålet er å historisere og aktualisere «vår forståelse av naturen». Bidragsyterne spenner fra Frans av Assisi via Comte de Buffon til Ernst Jünger, og tilbake til Ovid. Vil redaktørene insistere på at det går en rød tråd mellom disse tekstene, som danner et helhetlig perspektiv som kan kalles «vårt syn på naturen»?