For en liten tid tilbake smakte jeg på noe som var 500 millioner år gammelt. Jeg var med på et middagsselskap utenom det vanlige, der velkomponert retter ble pakket inn i korte foredrag av dyktige fagpersoner. Innimellom rettene ble jeg også servert en eldgammel stein. En saltstein. VitenSmak het middagen og var et arrangement på Vitenparken, kunnskapshuset i hjertet av forskningsmiljøene på Campus Ås, der jeg tilbringer mine arbeidshverdager. Steinen vandret fra ene bordgjesten til den andre, og alle nysgjerrige hoder og ganer kunne stikke tungen bortpå den tunge, rosa saltkreasjonen. Kveldens hovedgjest var ingen ringere enn de hvite flakene vi knuser mellom fingertuppene uten videre refleksjon over verken materiets opprinnelse eller effekt.