«Vintereventyret» (1610) er Shakespeares dypeste meditasjon over tilgivelsens mirakel. Men tilgivelse forutsetter forbrytelse, og «Vintereventyret» har derfor en uvanlig vid følelsesmessig spennvidde. Det hele begynner med kong Leontes av Sicilias grunnløse sjalusi. Overbevist om at dronning Hermione har vært utro med hans beste venn, kong Polixenes av Böhmen, forvandler den gode kongen seg til et udyr. Leontes er som besatt. Ingenting får ham til å innse sin galskap. Selv når Apollos orakel i Delfi erklærer at Hermione er trofast, Polixenes er uten skyld, og Leontes en sjalu tyrann, lukker Leontes sine ører. Brutalt beordrer han adelsmannen Antigonus til å sette den nyfødte datteren, Perdita, ut i det ville fjellet. Dronning Hermione, som Leontes har stilt for retten for utroskap, besvimer og bæres livløs ut. Senere får Leontes beskjed om at hun er død. Men han tar ikke til vettet før han får budskap om at arvingen, den vesle prinsen, Mamillius, også er død. Leontes tilbringer de neste 16 årene i anger og bot.