Å huske navn får oss til å framstå som sympatiske. Hvorfor får vi det da ikke til?

Du er omgitt av vennlige, men navnløse ansikter. Du smiler stivt som svar på deres «takk for sist», i bakhodet blar og blar du i arkivet, men får ingen treff. Det verste er at dette ikke er noen kafkadrøm, men en helt alminnelig fest eller et møte på jobben. En hverdagslig situasjon, men nå er den i ferd med å bli en katastrofe, fordi du ikke husker folk så godt og i hvert fall ikke navn. Tenk om de oppdager at du ikke husker dem!