Vi sitter på brygga og spiser reker. Ferske reker fra Fiskemottaket i Risør, med nyinnkjøpt hvitvin og overvintret majones. Vi, det er Per, naboen over bukta og jeg. I over seksti år har vi holdt til her, men først i de siste ti-femten har vi blitt ordentlig jevngamle. Da jeg var guttunge, var han tenåring; å snakke med ham da, var som å ro over Skagerrak. Men somrene har grånet håret på begge.