Surdeig avec
Det runde, litt flate brødet med hol i midten, levert på døra kvar morgon av ein bakarsvein; i utkanten av Helsinki der furugaddane står som ljos over mosegrodd gamal berggrunn; og der «fula gubbar» slangar seg i veggrøftene og held fest på «en halva» i den lyse årstida. Den kjekke mannen helsar til luva, ropar Näkemi kitos! – borte blir han rundt neste sving og vi fører brødet til munnen! Brunt, nesten svart, seigt, surt og det smakar som manna i ørkenen for jødefolket på trøysteslaus vandring etter sitt land.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn