Er det ikke noe som heter at veien blir til mens du går? Og var det ikke en bok med en fugl på som het nettopp det? Jo, det var den kunstboken av vagabonden og kunstneren Ferdinand Finne fra 1985. Den kunstboken som også var en slags reiseskildring og en selvbiografi om hvordan Ferdinands liv ble til etter hvert som han gikk. I likhet med Ferdinand skulle jeg også være vagabond. Jeg skulle på en reise i forbindelse med jobb og studier, og jeg var overbevist om at jeg kom til å høre om noe interessant som på naturlig vis kunne passe i Naturligvis. Livet går jo ut på å mestre en balansert kombinasjon av planlegging og tilfeldigheter. Gjør det ikke?