Då finanskrisa braut ut i 2008, vekte det håp om at vi ville få ein debatt om grunnleggande begrep og perspektiv i moderne, økonomisk vitskap. Den hadde jo svikta grovt som prognose for den økonomiske utviklinga og som rettleiar for økonomisk politikk for å førebygge krisa i forkant. Ja, bruken av denne vitskapen i politikk og økonomisk analyse kan ha påskunda og skjerpa krisa.
Kvifor er økonomar så skeptiske til alternativ tenking?