Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Anmeldelse

Med lekende alvor

Poesi-poetikk: Peter Waterhouse har skrevet en mot-roman i en litterær offentlighet der romaner fungerer som en forlengelse av sjelen.

Krevende: Peter Waterhouses (t.h.) roman «(Krig og verden)» har ikke en tøddel til felles med en vanlig roman. Oversetter Arild Vange (t.v.) har levert en svært kompetent oversettelse. Foto: Tobias Bohm, Margherita Krischanitz

Peter Waterhouse

(Krig og verden)

Roman

Oversatt av Arild Vange

Bokvennen Forlag 2015, 674 sider

En roman skal hete «Krig og fred», ikke «(Krig og verden)». Slik har det vært i godt over hundre år, helt siden 1869, da Tolstoj var ferdig med sitt monumentale epos om Russland under Napoleonskrigene. Likevel kaller den østerriksk-engelske forfatteren Peter Waterhouse sin roman «(Krig og verden)». Hvorfor gjør han det? Å reflektere over dette spørsmålet kan være én innfallsvinkel til en roman som i det ytre ser akkurat ut som en vanlig roman av den tidsriktig omfangsrike typen, men som likevel ikke har en tøddel til felles med en vanlig roman.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen