Strategi
- Det skulle bli så fint. Med tung kapital i ryggen og solid oppakning med norske verdier i ryggsekken skulle de store norske selskapene til seters for å gjøre seg (enda) fete(re). Nærmere bestemt til utlandet for å vokse. Men så viste det seg at gresset som så så grønt ut på avstand, var fullt av giftstoffer og delvis råttent. Så kom bakrusen for den ene etter den andre: for Telenor i Usbekistan. For Yara i Libya. For Hydro i Tadsjikistan. Og for Statoil i Angola. Det viste seg raskt at verken norsk oppvekst eller statlig eierskap var noen garanti mot snusk. Og norske politikere, især av kontroll- og konstitusjonstypen, rynket ansiktet i stadig mer bekymrede folder.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
