Noen år i ungdommen hadde vi et fast ritual når vi sov over hos hverandre. Vi tegnet et provisorisk åndebrett på et ark, tente et stearinlys og satte oss i ring. Åndebrettet besto av alfabetet, tallene og ordene «ja» og «nei». Den som var først ut, hvisket et hemmelig spørsmål inn i et glass, som så ble satt opp ned på det hjemmelagde brettet. Deretter holdt alle pekefingeren mot glassets underside. Så ventet vi.