«Hvor er det blitt av fagspråket for alle oss som arbeider i skole, barnehage og høyere utdanning?» Spørsmålet stilles i boka «Ordbok for underklassen», som Arne Klyver og Jon Severud utga i 2013. Boka er en gjennomgang av mange av nyordene som har dukket opp i offentlig sektor de seinere år, og skolen får mye oppmerksomhet. Det er ikke så underlig: Der læreplanene tidligere var håndgripelige og relativt velskrevne dokumenter, er de i dag fulle av vage ferdighetsbeskrivelser. For eksempel kreves det at engelskelever på ungdomstrinnet skal «bruke sentrale mønstre for rettskrivning, ordbøying, setnings- og tekstbygging i produksjon av tekst» – eller skrive, som de fleste av oss kaller det.
INGEN STUDIEPOENG: Studentene Sondre Tunli, Kirsti Alice Rødde og Kristian Botn.
Klassekampen skrev 17. februar at studenter med fagskoleutdanning er svært attraktive i arbeidsmarkedet. I NHOs kompetansebarometer svarte over halvparten av bedriftene at de trengte arbeidstakere med fagskole.