«Hvor er det blitt av fagspråket for alle oss som arbeider i skole, barnehage og høyere utdanning?» Spørsmålet stilles i boka «Ordbok for underklassen», som Arne Klyver og Jon Severud utga i 2013. Boka er en gjennomgang av mange av nyordene som har dukket opp i offentlig sektor de seinere år, og skolen får mye oppmerksomhet. Det er ikke så underlig: Der læreplanene tidligere var håndgripelige og relativt velskrevne dokumenter, er de i dag fulle av vage ferdighetsbeskrivelser. For eksempel kreves det at engelskelever på ungdomstrinnet skal «bruke sentrale mønstre for rettskrivning, ordbøying, setnings- og tekstbygging i produksjon av tekst» – eller skrive, som de fleste av oss kaller det.
Les hele Klassekampen på nett
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
INGEN STUDIEPOENG: Studentene Sondre Tunli, Kirsti Alice Rødde og Kristian Botn.
Klassekampen skrev 17. februar at studenter med fagskoleutdanning er svært attraktive i arbeidsmarkedet. I NHOs kompetansebarometer svarte over halvparten av bedriftene at de trengte arbeidstakere med fagskole.
Les hele Klassekampen på nett
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.