Håp og kamp
Hver for seg: Nancy Fraser har i en mannsalder arbeidet med rettferdighet. Nå etterlyser hun en stor, samlende bevegelse.

En søndag i mai møtte jeg Nancy Fraser i Oslo, nærmere bestemt i foajeen på et hyggelig hotell på Frogner. Det var en av disse varme vårdagene i fjor. Vinduene sto på vid gap, en og annen bil kjørte forbi utenfor, ellers var stemningen stille og rolig, slik den jo ofte er på søndager, før folk finner veien ut i gatene. Da jeg traff Fraser, hadde hun vært i Oslo en liten uke, og dette var hennes siste dag i byen. Bakgrunnen for oppholdet var at hun, noen måneder i forveien, var blitt utnevnt som professor II ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, på Universitetet i Oslo, og i begynnelsen av mai var hun altså her for å holde sin tiltredelsesforelesning.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn