I engelsk middelalder er det få, om noen, forfattere som rager høyere enn Geoffrey Chaucer (ca. 1343–1400). I sitt mest berømte verk, «Canterbury-fortellingene», rammet han inn romanser, satire og filosofi i en fortelling om pilegrimer på Canterbury der menneskelige egenskaper og svakheter kommer fram. Chaucer er blitt kalt «den engelske litteraturens far», fordi han brukte engelsk i en tid da fransk og latin ble sett på som mer egnet for poesi, teologi og filosofi.