Mentalsykehuset Gorizia, nord i Italia, tidlig på 1960-tallet: Høye murer og låste dører holder 600 pasienter sperret inne, de aller fleste mot sin vilje. Når de en sjelden gang får gå ut i den vakre hagen som omringer sykehusbygget, bindes de gjerne fast til trær og benker. De vanskeligste pasientene bor i bur. Dette er et sted for oppbevaring, ikke behandling. Terapien består stort sett i elektrosjokk og insulinsjokk, og innimellom litt arbeid i sykehusets kjøkkenhage.