Essay

Mor Bowie

En forbindelse er brutt: Jenny Hval er på mini-turné i Australia – hvor hun sørger over en person hun aldri har møtt.

Not sure if you’re a boy or a girl: David Bowie, 1974. Foto: Terry O’Neill/Hulton Archive/Getty Images

Med «mor» mener jeg en prosess: Å lytte ved å lete etter ting som ligner deg selv, eller ikke ligner deg selv, men får deg til å ligne på dem. En lengtende lytting. Et ønske om identifikasjon. Jeg lytter til musikk ved å lete etter soniske figurer som griper meg fordi de virker både kjente og ukjente. Det må være det de kaller å bli slått i bakken av noe, eller hard hitting. Vi skal jo alltid forklare det med vold, destillere det ned til ensomme øyeblikk hvor man blir slått av noe. Men jeg snakker ikke om meg selv alene. Jeg snakker ikke om vold. Jeg snakker om forbindelser. Familie.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen