Det har vært mye snakk om den nordiske arbeidslivsmodellen, men det kanskje viktigste av alt har vært at lavt utdannete har tjent mye bedre enn i mange andre land. Sjeføkonom Roger Bjørnstad skriver i Finansavisen at mye av velstandsveksten i Norge skyldes at de med lavest kompetanse har hatt høye lønninger. Det norske offentlige utdanningssystemet, og det faktum at de fleste arbeidstakere er medlemmer av fagforeninger og dekket av tariffavtaler, har vært en viktig årsak til at dette systemet har vært mulig å opprettholde. En positiv effekt av at vanlige jobber har vært godt betalt har vært at bedriftene har hatt en grunn for å fjerne jobber til fordel for automatisering og ny teknologi. Bjørnstad peker på at det knapt er noe land i verden som har færre bankfilialer og butikkansatte.
Les hele Klassekampen på nett
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
Hvis delingsøkonomi uten regler er framtida, er vi på vei tilbake i tid.
Mímir Kristjánsson
Deler ikke bekymringen: NHO-direktør Kristin Skogen Lund skapte oppstuss da hun kjørte med drosjetjenesten Uber i romjula. I organisasjonen er det nå strid om hva man skal gjøre med den nye delingsøkonomien. Foto: Siv Dolmen
Bli med på en reise i vår nære framtid. Du har ikke fast jobb. Et par kvelder i uka kjører du drosje via Uber. Du passer hundene til rikinger gjennom DogVacay og løper ærender på TaskRabbit for naboen som fortsatt har fast stilling. En drill og noen andre verktøy du arvet av faren din, som var håndverker, leier du ut på Snapgoods til folk som skal gjøre små reparasjoner hjemme.
Les hele Klassekampen på nett
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.