Å stå under gatelykten mens det snør og lene hodet bakover, og se opp i snøen som faller, som kommer ut av mørket der oppe, små små biter av snø, små prikker eller flak, som stjerner, som faller ned, og samtidig følelsen av å stige, av å reise opp og tas med, opp gjennom stjernesnøen som faller, som å bli hentet ut av noe, og løftes, inn.