En viss naivitet
Presis: Langeland skriver med forsiktig begeistring.
Morten Langeland
Den egentlige kommunen
Dikt
Flamme 2015, 64 sider
Morten Langeland vekket oppsikt med diktdebuten «Æ Æ Å» i 2012, der en makrell i et framtidig posthumanistisk verdenshav fikk føre ordet på sørlandsdialekt. Årets «Den egentlige kommunen», hans tredje utgivelse etter chapboka «Bavian» i fjor, virker ved første øyekast langt mer umiddelbar i formen – ja, nærmest naturlyrisk i sine åpningsstrofer om grålysning og fugler og regn og «morgenrushet gjennom disen». Det er nesten så man blir mistenksom, og forestillingen om umiddelbarhet fordufter også ganske snart.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn

