I høst fikk Lars Petter Hagen meg til å gråte på Bergensbanen.Tårer på Finse

Årets sterkeste kulturopplevelse fikk jeg da jeg sto alene på mitt eget kjøkken og bakte kanelboller en dag i midten av oktober. Det var ikke min egen formgiving av gjærdeig som rørte meg så dypt, men en konsert som tilfeldigvis gikk på NRK P2 idet jeg skrudde på radioen for å finne kanalen The Beat. Jeg hadde planlagt å la hofter og kjevle svinge til tonene av Jason Derulos «Try me» feat. J.Lo og Matoma, da jeg dro kjensel på stemmen til komponist og Ultima-sjef Lars Petter Hagen. Jeg forsto snart at den mye omtalte konserten han skulle være konfransier for i Oslo konserthus samme kveld, også skulle sendes på radio. Blant verkene som skulle framføres var to fra hans album «Norwegian Archives» fra 2013. Det er et album jeg aldri tok meg bryet meg å sjekke ut, da jeg i 2006 bestemte meg for at samtidsmusikk ikke var noe for meg.
Les hele Klassekampen på nett
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
Bli abonnent