Med jevne mellomrom fremmes det visse generelle påstander om skandinavisk samtidslitteratur. Man hører tale om at det nesten ikke er humoristiske bøker å finne, at norske forfattere sjelden lar sine karakterer utøve virkelige, håndfaste yrker og at kvinnelige forfattere altfor ofte skriver om kropp og kroppslige fornemmelser. Uansett hva man måtte mene om disse påstandene, gjør Kjersti Rorgemoen dem alle til skamme – både med den smått geniale debuten hun leverte for seks år siden, «Purkene snudde seg», og med den etterlengtede andreboka, «Håpet og festen».