Før i tida, tilbake i forrige årtusen, hendte det innimellom, i familieselskaper eller på fest, at det ble trukket opp et analogt, lite kompaktkamera fra en veske. Det skjedde som oftest litt utpå kvelden, og det var stort sett alltid den samme tanta eller venninna som sto bak. Nå skulle minnene fra kvelden foreviges! Hele forsamlingens oppmerksomhet ble i et lite øyeblikk rettet mot den lille linsa i det sølvgrå eller svarte kamerahuset. Alle ventet. Så blitset det én gang, to ganger. Man hørte den mekaniske lyden av et lite hjul som ble skrudd rundt, og det var det. En uke seinere ville bildene bli plukket opp fra framkalling og sirlig klistret inn i et album og ryddet på plass i bokhylla.