Integrering

Åshild Thune

I mengden av folk som kommer til Norge for å søke beskyttelse mot krig og forfølgelse og finne bedre livsmuligheter, er mitt fokus å regne for en tynn nål som henter en vevsprøve fra en kropp: Jeg driver en språktreningsgruppe for ti kvinner. Alle er bosatt, har flyktningbakgrunn og deltar i voksenopplæringens introduksjonsprogram. De kommer fra forskjellige land, har ulik alder, religiøs og kulturell bakgrunn. Utdanningsnivå er fra analfabetisme til lav fagutdanning, de fleste har ikke vært i lønnet arbeid.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Diktning

Snegle-Halle og Harald

Bjørn Bandlien

Likte en grovis: Historiene om kong Harald Hardråde viser en form for «guttehumor» som sannsynligvis var vanlig i hirden. foto: colin smith, wikimedia commons

Kong Harald Hardråde er en av de sagakongene som er kjent for å kunne dikte. Han beskrives som «en god skald og sendte hånsord mot alle han ville, men når han var i godt humør tålte han også best av alle skamsord rettet mot seg.» Kong Harald var glad i skalder, og særlig blir det sagt i sagaene at han likte islendinger godt.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

DebattHistorie

Det trange Storebælt – svar til Korslund

John Megaard

Frode Korslund peker på at Historia Norvegiae fra slutten av 1100-tallet forteller at Olav Tryggvason ble overfalt av fiender da han seilte ned langs Sjælland med kurs mot Vendland. Dette er en kombinasjon av Adam av Bremens versjon, at Olav «samlet en stor flåte og gikk til krig mot danskene», og sagaversjonen – at Olavs flåte seilte inn i et bakhold da han vendte tilbake fra Vendland. Adams kirkehistorie var sannsynligvis kjent av de islandske historikerne som Historia Norvegiae bygger på, ettersom Adam hyller Isleiv, den første islandske biskopen (d. 1080).

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn