«Soga om Torstein Vikingsson» er som et stykke konfekt i bokform. En nett liten sak, med et magebelte som kort og greit sier at sagaen er oversatt «frå gammalnorsk til nynorsk ved Jon Fosse». Når du åpner boka, begynner sagaen rett på. Det er en kontrast til de siste årenes store sagautgivelser, som er utstyrt med fyldige innledninger og forklaringer. Og jeg merker det forvirrer: Jeg kjenner en trang til å ta fram mobilen og be Google fortelle meg hva det er jeg leser. Så tar jeg meg i det. Vi er ikke vant til å lese sagaene på denne måten lenger, som ren litteratur. Hva skjer om jeg gjør nettopp dét?