Dikt som bare virker satt opp med vilkårlige linjeskift og ujevn høyremarg for å se ut som dikt, blir gjerne omtalt som knekkprosa. Å få denne drepende merkelappen er gjerne ensbetydende med en dødsdom – som om poeten med dette er avslørt som en lat langdistanseløper som mangler kortformatets nødvendige konsentrasjon.