Marte Mjøs Persen, vandrende gjennom korridorene på Hotel Admiral på leiting etter rett dør, ligner ikke noen av forestillingene man har om henne: Hun har ikke hanekam. Hun er ikke høylytt, ikke påståelig. Faktisk medgir hun humrende, med dempet stemme, at hun ikke bare er seint ute til møtet hun leiter etter, men også at hun er dårlig forberedt og ikke helt vet hvilket rom de andre er på. Hun er når sant skal sies en smule usikker på hvem som i det hele tatt er med på møtet og hva de skal snakke om, sier hun mens hun går inn en ny korridor. Men tanken er å evaluere valget, legger hun til idet hun åpner døra til det hun antar må være rett rom og lar seg overraske av et voldsomt jubelbrøl og etter hvert stående ovasjoner fra partifellene, som avbryter diskusjonen de sitter i og reiser seg fra sine stoler for å ønske valgets kanskje aller største vinner velkommen.