Jeg hørte det først fra en kollega som hadde sett et opptak av Martha Argerich i Rakhmaninovs tredje klaverkonsert på en eller annen tv-kanal – et opptak gjort i 1982, fant jeg ut senere. Dette var helt enestående, sa han. Og det kom en beskrivelse av hvordan Argerich flørtet med dirigenten Riccardo Chailly, mens hun ekvilibrerte seg gjennom den ene mer vriene passasjen enn den andre i dette beistet av en klaverkonsert. Hvordan den klassiske musikkens Patti Smith, som hun er blitt kalt, satt der med dette lange, knallsvarte håret og lot fingrene løpe nonchalant over klaviaturet samtidig som hun kjederøkte uten å kjede seg. Eller kjede sitt publikum.