I Klassekampen 10. oktober reflekterer Kristina Leganger Iversen over opplevelsen sin, da hun nylig så Lucia di Lammermoor i Operahuset i San Fransico. I operaen vekker Lucia sin brors raseri, etter at hun har forelsket seg i hans dødsfiende. Første scene slutter med brorens rasende arie, hvor han heller ser søsteren død enn i et forhold med sin elskede. Det er jo ikke særlig sympatisk, og ifølge Iversen blir det ikke bedre av at publikum i San Fransico kvitterte med eksplosiv applaus. For jublet salen virkelig over et planlagt æresdrap? En handling som er fordømt som den mest negative kulturelle forskjell til den moderne verden av i dag.