Jeg setter meg på en benk langs Aker Brygge i høstsolen og ser på menneskene og tenker, sikkert fordi det er søndag, at jeg ikke er interessert i noe annet enn å være ekte og ærlig, hvor ille kan det egentlig være? spør jeg meg og bestemmer meg for at de tingene jeg gjør fra nå av, skal jeg virkelig mene. Ellers gjør jeg ofte, det er forståelig, løgnaktige ting for å oppnå ulike former for respekt og anerkjennelse. Det er fordi jeg er menneske jeg må rettferdiggjøre meg selv sånn; det er derfor jeg sirkler rundt ærlighet, polstrer meg inn i bestemte meninger, kler meg pent og stiller meg bak en god CV, etterlikner feilfrihet og lærer meg bedrag.