Hilde Marstrander besøker Astrup-Fearnlys Damien Hirst-utstilling full av forutinntatt indignasjon (Klassekampen 8. oktober). Det starter med prisen på inngangsbilletten. Så er det den bestilte guiden som får gjennomgå: Hun ser i gulvet, hun har tykke ullsokker på, og aller verst: hun gir en upresis opplysning om kunstskolen hvor Hirst studerte. Dernest er Marstrander skuffet over at utstillingen bare inneholder ett nytt verk, nemlig den berømte diamanthodeskallen (et faktum som var kjent for de fleste etter forhåndsomtalen). Galleriets faste Hirst-samling har hun bare forakt til overs for: «Halv ku. Halv kalv. I formalin». End of story for den arge tilskueren. Dessuten bruker Hirst assistenter til det tyngste håndverket. Hvilken framgangsrik kunstner har ikke gjort det til alle tider?