I innleingskapitlet til Thomas Hylland Eriksens biografi om sosialantropologen Fredrik Barth står det at i 1946 sat Jean Paul Sartre og Simone de Beauvoir på stamkafeen sin i Paris «mens de betraktet de forbipasserende, skrev litteratur, polemiserte mot makten og filosoferte over kelnerens ‘kelnerhet’». Slik kan ei enkelt setning i ei bok som eigentleg handlar om noko heilt anna, romma eit heilt lite skodespel, med to av nittenhundretalets åndshovdingar i hovudrollene. Dei sit heilt framme på scenekanten og uttaler seg kritisk om verda, mens verda stirer kritisk tilbake.