Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Langsomt mister vi hverandre

Stein Farstad

Norge er i dag et navn skrevet i gullskrift. Årene etter andre verdenskrig har brakt oss velstand, fremgang og en god plass i solen. Takket være store naturressurser, innsatsvilje, nytenkning, utdanning og en god porsjon sunt folkevett, har vi endt opp med å spise kirsebær med de store. I det store og hele kan nordmenn omtales i positive og velmente ordelag. Vi vil hverandre vel, og andre vel også.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

DebattNato

Grønn selvmotsigelse

Odd Arild Viste

Bestem dere, mdg: Å være et miljø- og fredsparti er ikke forenlig med støtte til Natos destruktive atferd, mener Odd Arild Viste. Her fra en Nato-ledet øvelse i Kosovo. FOTO: ARMEND NIMANI, AFP/Scanpix

70-årsdagen for tragedien USA påførte befolkningen i Hiroshima, har aktualisert kravet om at Norge må gå i spissen for et internasjonalt forbud mot atomvåpen. Dette er et våpen som skal sørge for sikkerhet gjennom en gjensidig trussel om massedrap av sivile. Det er derfor en tragedie i seg selv at dette fortsatt er en del av Norges forsvarsstrategi. Desto viktigere er det at så mange som mulig støtter opp under kravet om forbud.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

DebattRovdyr

Skrekk og gru!

Ragnhild Jacobsen

Lille Norge, med trange daler og smale fjorder, bratte fjell og karrig natur. Jeg tok til å tenke på våre forfedre som slo seg ned her oppe i nord. De bar stein og brøt ned trær, bygde opp gårder og dyrket jord, sakte, men sikkert, med ressursene som var. Det er mange spor etter hvor iherdig folk har slitt. Fordi de måtte.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn