En ting jeg finner ekstremt lite kult, er arrangementer der gaveoverrekkelser står i sentrum. Fenomenet babyshower er et slikt et. Her skal den vordende mor bli overlesset med gaver i et pyntelig teselskap, en merkelig oppvarming før ungen presses ut. Det er også her vi finner fenomenet bleiekake. En kake av bleier. Bare tanken får meg til å brekke meg på gavemottakerens vegne.
Det er nemlig ikke alltid mor selv som har tatt initiativ til kalaset. Det er Babyshowermafiaen som står bak. De tilber de fem bud for å bli Karrierekone-emne: Pugg alt til du blør, tren minst to ganger per dag, kos er aldri synonymt med å være full, hitlistemusikk og «Grey’s Anatomy» er kvalitetsunderholdning – og konflikter bør unngås. Spesielt blir de ubekvemme om temaet er politikk og religion. For alt er jo bare koselig. Hele jævla tiden.
Nå har det seg slik at jeg er blitt invitert til en babyshower. Det rykker i mellomgulvet. Fenomenet kaller på visse (retoriske) spørsmål:
1. Hvorfor skal man premiere at noen får en baby?
2. Si at ok, vi er med på premisset at det er en bra ting å få baby: Hvorfor gaver? Vi snakker om en klump av bein med stort hode som har bortimot null forestillinger om verdenen den stanger seg ut i. Den er ikke klar over sitt eget id-stadie en gang.
3. Hva er greia med at dette bare er for kvinner? Jeg vil ikke være med på pastell-festen til en gjeng som serverer kaker med e-stoffkreftglasur og bleier med vulgære sløyfer. Babyshower er like originalt som det er «morsomt» å ha stripper i utdrikningslag, eller å dele ut kyss i en rosa sykehusuniform på Karl Johan. Det er en farse uvitende om sin egen tragedie. Jeg sier opp kjønnet mitt.
Om jeg våger å bevege meg på en slik tilstelning, er det største problemet at jeg ikke vet om jeg klarer å beskytte meg fra meg selv. Jeg er ikke akkurat flink til å holde meg i bakgrunnen. Kanskje jeg heller må endre strategi: Hvis jeg ender opp i denne babydusjen, skal jeg ikke være noe dårligere enn de andre, men insistere på å stå for underholdningen.
Først byr jeg på «4 måneder, 3 uker, 2 dager», en fin-fin rumensk abortfilm. Om ikke den faller helt i smak, kan vi sprite opp stemninga på begge måter. Jeg inviterer en av mine rollespillvenner som går i rustning på Blindern, for litt trening i det å beskytte babyen i en farlig verden – i form av sverd-duell mot den kommende mor. Under seansen passer jeg på å nevne for den gravide hvor utrolig treig hun er til å fekte med den ølmagen, mens jeg hiver nedpå med tequilashots. Jeg skal også sitere flittig fra min pamflett med tekster om overbefolkning som jeg har kopiert opp for anledningen i tidsriktig plagiat-utgave.
Vikingen gjør et utfall mot magen. Den gravide svarer i hormonraseri med Uma Thurman-byks og slenger seg i lysekrona mens hun svinger sverdet. Bleiekaka treffer gulvet. Gavebordet knuser i veggen. En lapskaus av bæremeis, smukker, melkepumpe og eteriske oljer skapes for våre føtter. Nobody puts Baby in a corner.
Før jeg går, passer jeg på å invitere til min egen «abort shower». Jeg tror nemlig angrepillene jeg tok forrige uke ikke virka.
Julie Nordby Egeland, Øivind Vogt, Svein Strømmen, Ingvild Øye og Ida Madsen Hestman skriver i Klassekampen mandager.
«Den gravide slenger seg i lysekrona mens hun svinger sverdet»
Grenseovervåking for milliarder i EU tvinger flyktninger ut på farlig ferd over havet:
Lise Møller Schilder, Jakob Espersen og Kristian Holgersen
VAKT: En italiensk carabinieri står foran en gruppe flyktninger som ble reddet av et militærskip under operasjon Triton, redninger som koordineres av EUs grensekontrollbyrå Frontex. FOTO: GIOVANNI ISOLINO, AFP/NTB SCANPIX
Ved en grenseovergang mellom Tyrkia og Bulgaria går en vakt og måler CO2-nivået i alle de lastebilene som skal inn i EU. Mye CO2 betyr sannsynligvis mennesker som sitter og puster. Dermed kan vaktene oppdage flyktninger og asylsøkere som forsøker å krysse grensen. Det er et eksempel på overvåkingsutstyret EU-landene tar i bruk for å stenge EUs ytre grenser.
Fra 2000 til 2014 har medlemslandene brukt over 14 milliarder kroner på overvåkingsutstyr, gjerder og koordinering av tiltak fra Frontex, EUs byrå for grensekontroll. Det viser tall fra The Migrant Files, en internasjonal gruppe av journalister som avisa Information har arbeidet sammen med.
Velger annen rute
Samtidig foregår det i EU debatt om hvem som har ansvaret for alle asylsøkere som kommer til Europa. Debatten har eksplodert etter at en stor gruppe migranter i forrige uke forsøkte å komme seg gjennom tunnelen under Den engelske kanal fra Frankrike til Storbritannia.
Spørsmålet er hva EU-landene får ut av å øke grenseovervåkingen.
EUs grenseorganisasjon, Frontex, som koordinerer EU-landenes operasjoner på området, ser tydelig at antallet asylsøkere og migranter ved et grenseområde faller når landene investerer store summer på overvåking.
Men som regel velger de bare en annen rute, forteller pressesjef i Frontex, Ewa Moncure.
– Greske myndigheter gjennomførte en operasjon som involverte omkring 2000 vakter (i 2012 og 2013, red.anm.). Da dro flere nordover mot Bulgaria, og noen valgte øyrutene fra Tyrkia til Hellas, som åpnet seg igjen, forklarer hun.
Derfor har Frontex sørget for at 57 politifolk fra andre EU-land nå forsterker det bulgarske grensepolitiet. Til sammenligning er det bare utstasjonert 20 vakter ved grensen mellom Tyrkia og Hellas.
– Vi prøver å være fleksible og justere antallet vakter etter hvor presset er, sier Moncure.
Havet er siste grense
Den forsterkede innsatsen ved grensene betyr at rutene over havet blir mer fristende. Ifølge Frontex seiler mange flyktninger nå fra Tyrkia til de greske øyene, som i disse dager er under massivt press. Den andre viktige ruta går fra Libya til Italia.
Derfor valgte EUs ledere i mai, som reaksjon på alle som har druknet, å gi Frontex en ekstrabevilgning på 194 millioner kroner til operasjoner på havet i 2015. I tillegg kommer 88 millioner kroner til å spore opp og angripe smuglerbåter før de blir satt inn i flyktningtrafikken.
Men slike løsninger skaper bare flere problemer, mener postdoktor Ruben Andersson, som forsker på EUs grensepolitikk ved London School of Economics. Han spår et enda større press på de greske øyene hvis EU klarer å stenge rutene fra Libya.
– Økt grensekontroll er en enkel måte å vise besluttsomhet på kort sikt. Men på lang sikt skaper det bare mer risikable ruter for flyktningene, og det styrker smuglernettverkene. Det skaper bare et marked hvor det hele tida er behov for ytterligere kontrollsystemer og mer penger til patruljer, sier Andersson.
Og det er fortsatt mange som forsøker å krysse grensene på landjorda.
Tvilsom effekt
Det gjorde Amin, som var skolelærer i Irak. Han ble imidlertid oppdaget ved grensen og sitter nå i en flyktningleir i den bulgarske byen Harmanli.
– Jeg tenker noen ganger på om jeg skulle ha krysset grensen på en varm dag i stedet for om natten. Da hadde kanskje ikke varmesensorene avslørt meg, sier han til Informations utsendte.
Amin ble tvunget til å søke asyl i Bulgaria, som verken tilbyr tak over hodet eller mat til de som får det innvilget. Derfor er det mange som forlater Bulgaria før saken deres er ferdigbehandlet, forklarer Boris Cheshirkov, som er talsmann for FNs høykommissær for flyktninger i landet.
– De fleste vi snakker med, forteller at de vil dra videre til Tyskland, Sverige og Frankrike. De vanskelige forholdene og den totale mangelen på integrasjon gjør at flyktningene skyves videre, sier Cheshirkov.
Det er derfor tvilsomt om kontrollen ved yttergrensene endrer på den samlede innvandringen. Ifølge lederen for grensepolitiet i Sverige, Patrick Engstrøm, er ikke mer grenseovervåking ensbetydende med mindre migrasjon.
– Den enkelte immigrantens behov for å flykte eller immigrere – og den samlede kraften i migrasjon – kan ikke holdes tilbake ved kontrolltiltak. Kontrolltiltak kan derimot bidra til å identifisere kriminelle eller personer som har blitt utsatt for forbrytelser. Det er også viktig for å redde personer som er på flukt, sa Engstrøm til Sveriges Radio i februar i år.
Flere tiltak på vei
Pressesjef i Frontex, Ewa Moncure, er ikke enig. Hun medgir at grensekontroll ikke er nok i seg selv, men understreker at EU også bruker andre tiltak, som «Agendaen for migrasjon».
– Det arbeides nå med mange andre elementer, som samarbeid med tredjeland og muligheter for å komme lovlig inn i EU, sier Moncure. Et av forslagene er en fast nøkkel for å fordele asylsøkerne mellom EU-landene. De har imidlertid ikke klart å bli enige. 20. juli klarte de likevel å fordele 32.256 båtflyktninger som hadde kommet inn via Hellas.
Ifølge Eva Cossé fra Human Rights Watch er det et skritt i riktig retning. Men det er et lite skritt.
– Det er utrolig lite. Hellas mottar i gjennomsnitt tusen migranter om dagen, sier hun.
– Det viser seg gang på gang at det er lett å bli enige om tiltak for å stenge grensene, mens det er utrolig vanskelig når det gjelder ansvarlige løsninger som også har menneskerettigheter for øye.
Det har ikke vært mulig for The Migrant Files å få adgang til alt det EU-landene bruker på å holde asylsøkere og migranter ute. De 14 milliardene over 14 år er dermed et minimum. Til sammenligning var de samlede utgiftene til asylsøkere i Danmark 1,8 milliarder kroner i fjor, mens det for perioden 2000 til 2014 var 16,8 milliarder. Det viser en oversikt fra det danske justisdepartementet. I Tyskland lå tallet for 2014 på 16,4 milliarder kroner, skriver nyhetsbyrået DPA.
KNUST: Afghanere tenner lys for de omkomne etter at en bilbombe gikk av i Kabul lørdag. Helgas angrepsbølge, gjennomført av Taliban, drepte 50 mennesker og såret hundrevis. Foto: Ahmad Masood, Reuters/NTB Scanpix
En bølge av voldsomme angrep rammet Kabul i helga. Lørdag skrev Klassekampen om bilbombeangrepet i Kabul, og samme dag la kraftige bilbomber en afghansk politihøyskole i grus. Minst 43 sivile ble drept, og over 313 ble skadet i angrepene fredag og lørdag.
Fra Kabul melder afghanske og internasjonale medier om sinne, frustrasjon og redsel i gatene. «Vi klarer oss så vidt», skriver Rohulla Hashimi i en melding til Klassekampen. Hashimi arbeider i det afghanske flyktningdepartementet og bor i Kabul.
Helgas voldsbølge er en av mange voldshendelser i det som har blitt en trend de siste månedene: Etter at Nato-styrkene trakk seg ut av landet i fjor, har borgerkrigen flyttet seg inn til byene. Nå kjemper opprørere mot afghanske sikkerhetsstyrker i boligstrøk rundt om i landet.
– Lørdag var den dødeligste dagen siden vi begynte å føre statistikk, sier talsperson for FN-kontoret i Kabul, Dominic Medley, på telefon fra Kabul til Klassekampen.
Lederstrid i Taliban
Som et svar på massedrapene i hovedstaden, har afghanske myndigheter satt i gang store militæraksjoner flere steder i landet. I går hevdet landets forsvarsdepartement at den afghanske hæren har drept 115 opprørere i en koordinert aksjon i fem ulike provinser.
Den afghanske presidenten Ashraf Ghani har ifølge Associated Press lovet å «slå tilbake» mot gjerningsmennene, og skal ha forklart angrepet fredag med interne stridigheter i Taliban etter at det for to uker siden ble kjent at den mangeårige Taliban-lederen mulla Omar døde på et sykehus i Pakistan i 2013.
Talibans offisielle nettsted annonserte i begynnelsen av august at Mullah Akhtar Mohammad Mansoor har tatt over ledelsen i Taliban. Flere medier rapporterer om interne stridigheter i Taliban, og at en rekke grupperinger innen opprørsbevegelsen ikke vil ha Mansoor som leder. Stridighetene blir satt i sammenheng med fredssamtaler mellom Taliban, Pakistan og den afghanske regjeringen.
Talibans politiske kontor i Qatar har til nå spilt en viktig rolle i samtalene. Etter at Mansoor tok over ledelsen, har sjefen for Qatar-kontoret, Syed Mohammad Tayab Agha, sagt opp jobben.
Flere stiller likevel spørsmål ved om Taliban er så splittet som den afghanske presidenten Ashraf Ghani hevder. Den anerkjente Afghanistan-analytikeren Thomas Ruttig ved Afghan Analyst Network i Kabul skrev i helga på Twitter at helgas angrep viser at Taliban «må ha en ganske intakt infrastruktur».
Kvinner og barn drept
Parallelt med at Nato de siste årene har trukket seg ut av Afghanistan, har borgerkrigen økt i styrke. Under presidentvalget i fjor angrep Taliban valglokaler over hele landet. De sivile tapstallene var høyere enn noen gang etter 2001.
Første halvår av 2015 har vært like ille, men med en betydelig forskjell. Tidligere har kampene mellom opprørere og myndigheter stort sett foregått utenfor byene. Nå kjemper Taliban stadig oftere mot den afghanske hæren i urbane områder.
Ifølge FNs Afghanistan-kontor er resultatet at stadig flere kvinner og barn blir drept. 320 barn ble drept i løpet av årets første halvår, en økning på 13 prosent fra fjoråret. Antallet drepte kvinner økte med 23 prosent. Til sammen har over 1600 sivile blitt drept og 3700 blitt skadet så langt i år, og FN regner med at tapstallene vil ligge på samme nivå eller høyere enn fjoråret.
Årsaken til at flere kvinner og barn blir drept og skadet, skal ifølge FN være at stadig større del av kamphandlingene finner sted i boligstrøk, og at både Taliban og afghanske sikkerhetsstyrker bruker våpen og metoder som ikke skiller mellom sivile og stridende.
Mens Taliban benytter veibomber som tar livet av mange sivilister, dreper den afghanske hæren sivile med rakettkastere og bomber.
Taliban står ifølge FN for omtrent 70 prosent av drapene på sivile. De afghanske sikkerhetsstyrkene står for 16 prosent. Andre væpnede grupper står for de resterende 14 prosentene.
FNs spesialutsending til Afghanistan, Nicholas Haysom, sa i en pressemelding på lørdag at han krever «umiddelbar stans i våpen som dreper og skader sivile, og stans av angrep i bebodde strøk».
