Det hevdes at med strømming og enkeltlåtfokus forvitrer de musikalske fellesopplevelsene. I forlengelsen av dette, og i likhet med så mye annet nå om dagen, virker tilværelsen å bli stadig mer fragmentert. Selv om vi nok aldri har vært så oppdatert som nå, har mange følelsen av å være uten felles berøringspunkter med dem rundt oss. Så når vi setter oss ned med venner og familie, blir vi snakkende forbi hverandre. Men er dette en virkelighetsbeskrivelse som stemmer?