Hun falt for ham den første gangen hun så ham. Hun hadde nettopp flyttet inn, og gikk på møtet i Velforeningen for å skaffe seg et nettverk – så målrettet innrømmet hun gjerne at hun var. Han hadde vokst opp der og ble regnet som en primus motor i alt som foregikk. Denne kvelden holdt han et lengre foredrag om Velforeningens planer for et friareal like ved der hun hadde kjøpt seg en liten leilighet. Han glødet på den lille scenen, syntes hun. Han var midt i femtiåra, drøye tjue år eldre enn henne, men vital og sterk, kjente alle, ble alltid regnet med, og visste å overbevise. Salen lo når han ville, og klappet når han ville. Han hadde full kontroll. Og han la merke til henne der oppe fra scenen, det var det ikke tvil om. Etter talene var det kaffe. At de to havnet ved samme bord var uunngåelig.