Vil fortsette sanksjonene

Hauker i Kongressen frykter at Iran vil få atomvåpen uavhengig av avtale:

Kristian Aaser

INTENST: USAs utenriksminister John Kerry med amerikanske representanter under atomforhandlingene. Den neste reelle fristen skal være satt til 9. juli. FOTO: Carlos Barria, REUTERS/NTB scanpix

– På republikansk side, og også i Israel-lobbyen, er det så banalt som at man nærmest ikke stoler på iranerne uansett hva de går med på. Det virker som om det eneste som monner er å straffe dem hardt, nærmest militært, for å ødelegge kapasitetene Iran har.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Kron og mynt

Troikaens kvelartak

Hellas kan vrenge av seg eurosystemet si tvangstrøye og røyste nei.

Rune Skarstein

Illustrasjon: Knut løvås, knutlvas@gmail.com

Troikaen har sett 30. juni som «siste frist» for den greske regjeringa til å betale forfallen gjeld på 1,6 milliardar euro til IMF. Det er dessutan forfall på 5,2 milliardar til den europeiske sentralbanken, altså totalt 6,8 milliardar euro. Dersom Hellas får utbetalt restbeløpet på 7,2 milliardar euro i den andre «redningspakken», greier dei så vidt desse gjeldsavdraga. Altså Ponzi-finansiering: Nytt lån for å betale ned gamle lån.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Kronikk

Solidaritetens sanne ansikt

Hvorfor klarer ikke EU med sine 500 millioner innbyggere å fordele 40.000 flyktninger mellom seg?

Stefano Liberti og Carine Fouteau

Halt! En carabinieri instruerer en gruppe migranter på Lampedusa. Hva om EU brukte like mye penger på integreringstiltak som på grensekontroll, spør kronikkforfatterne. Foto: ALBERTO PIZZOLI, AFP/NTB scanpix

Under EU-toppmøtet 25.–26. juni i Brussel, som ble holdt for å finne svar på migrasjonsdramaet som utspiller seg både på Europas dørstokk og lenger inne på kontinentet, snakket EU-landenes statsledere mye om «solidaritet», «ansvar», «felles innsats» og «bærekraftig politikk». Men noen slik politikk klarte de ikke å enes om. Ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) har mer enn 100.000 mennesker ankommet EU via Middelhavet siden begynnelsen av året, mot 219.000 for hele 2014 – som allerede var tre ganger så mange som det forrige toppåret 2011, da 70.000 ankom i tida etter den arabiske våren.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn