Et av regjeringspartienes mest gjentatte løfter i valgkampen var at de skulle gjennomføre «vekstfremmende skattelettelser». Høyre gikk for 25 milliarder, Fremskrittspartiet for atskillig mer. I løpet av de to første budsjettene er skattene redusert med 12,5 milliarder, eller omtrent halvparten av Høyres mål for hele perioden. Cirka 50 prosent av disse lettelsene er kommet de fem prosentene med høyest inntekt til gode. Dermed bidrar de til å øke forskjellene i samfunnet. Norge hører til de industrinasjonene som har lavest inntektsforskjeller. Likevel har den såkalte Gini-koeffisienten – som er det mest brukte målet for inntektsforskjeller – økt med nesten tre poeng også hos oss, fra 0,22 på midten av 1980-tallet til cirka 0,25 nå.