Jeg var for noen uker siden på World News Media Congress i Washington, D.C. i USA, som samler redaktører og mediefolk fra hele verden. En del av de norske delegatene besøkte også flere medieselskaper i New York, blant annet USAs største avis, The Wall Street Journal og eierselskapet News Corp., som kontrolleres av Rupert Murdoch. Den viktigste nyheten på kongressen var at abonnementsinntektene i den internasjonale avisbransjen nå for første gang er større enn annonseinntektene. Larry Kilman, som er generalsekretær for den internasjonale organisasjonen for aviser og nyhetspublisister (WAN-IFRA), mente dette representerte et grunnleggende skifte i avisbransjen. Tidligere kom opptil 90 prosent av inntektene i en avis som The New York Times fra annonser. Nå er altså abonnementsinntektene betydelig viktigere. Det gjør at avisbransjen vil komme til å likne mer på bok-, film- og musikkbransjen. Vi kan også si at flere og flere aviser vil bli som Klassekampen, der opplagsinntektene (primært fra abonnement) har vært desidert viktigst, mens annonseinntektene alltid har spilt en mindre rolle. På verdensbasis øker fremdeles opplaget på papir. De siste fem årene har papiropplaget økt med 16,5 prosent. Veksten skjer i India og andre steder i Asia, der papiravisene fremdeles står veldig sterkt. Internasjonalt kommer også 93 prosent av alle avisinntekter fra papir, selv om papiravisene svekkes i andre land, kanskje spesielt i USA. Samtidig øker digitale annonseinntekter flere steder. Likevel er de fremdeles små, og konkurransen om annonseinntektene digitalt er så mye større. For eksempel tar Facebook, Google, Twitter, Yahoo og liknende selskaper som ikke selv produserer innhold, nå for første gang mer enn halvparten av de digitale annonseinntektene i USA. Alle de andre nyhetspublikasjonene må slåss om det som blir igjen når Google og Facebook har tatt sitt. Det gjør at i hele den vestlige avisbransjen vil oppmerksomheten om abonnementsinntekter og kundelojalitet komme til å bli viktigere og viktigere i årene som kommer.